Livets strikketøy

Den gang vi kom til verden, da fikk vi en presang,

et nøste med vår skjebne, vi visste ei hvor lang.

Vi la opp alle masker til livets strikketøy,

og mønsteret vil vise, om vi jukset og vi løy.

Hver maske er en dag, og hver omgang er et år,

og alt vi gjør og sier, i strikketøyet står.

Og mistet vi en maske, og lot den rakne ned,

kan hende var det venner vi aldri mer fikk se.

Noen har et strikketøy med varme farger i,

det er de gode strikkersker som kjærlighet kan gi.

Men alle må vi strikke med det garnet vi har fått,

selv om det av og til kan virke kjedelig og grått.

Og når vi så blir eldre, da tenker vi som så ...

"hvor mye er tilbake av livets strikketråd?"

Vi håper at det holder så vi kan felle av,

og tomme strikkepinner blir korset på vår grav.

Og møter vi St. Peter som vokter himmelens port,

vi gir ham strikketøyet med alt som vi har gjort.

Da gransker han det nøye og sier: "Kjære barn,

her oppe har vi bruk for en mengde opprekksgarn."

Da vasker himmelens engler vårt garn så reint og hvitt,

de glatter det og ordner til det blir knutefritt.

Det legges så på lager så mykt og fint og bløtt,

kan hende det skal brukes til barna som blir født?

Ukjent opphav

***